Hvil i fred

Jeg tror de aller fleste har hørt om den forferdelige ulykken nå i helgen, der 2 biler med ungdommer kjørte om kapp, å den ene bilen kræsjet. 1 person døde. 1 av 3 altså. Denne personen som døde var en veldig god bekjent, men kan ikke si at jeg kjente han, for det gjorde jeg ikke. Men blir så forferdelig trist av alle vennene hans, de nærmeste og sist men ikke minst familien hans. Det er så ugripelig og uvirkelig. Men etter dette håper jeg disse racer kjørerne eller( det er hvert fall noe de tror de er) virkelig skjønner alvoret i dette. Hvis det hadde vært meg som hadde kjørt den bilen, å en av mine venner hadde dødd, så vet jeg at jeg aldri hadde greid å ha dette på samvittgheten. Derfor så har jeg så forfedelig lyst til å gå i minnestunden hans, men jeg vet det kanskje blir dumt når jeg ikke kjente han noe spesielt. Det eneste var at vi var på mange felles steder og sosialeting. Men jeg tror egentlig det ikke har noe å si, jeg tror det er viktig for familien og de nærmeste at flest mulig stiller opp, må være godt for dem som ble igjen at det er så mange som bryr seg, og støtter dem. Det hadde kanskje vært noe annet om jeg ikke ante hvem han var i det hele tatt. så jeg får se hva jeg gjør.

Hvil i fred Jørgen, jeg vet du var høyt elsket og det kommer du alltid til å være, og ingen kommer noen gang til å glemme deg.

-Marte.