Frustasjon over visse mennesker

Yes, jeg må virkelig si at folk tenker med feil hode, de tenker jo kunn på seg selv og hvor jævlig de har det. Selvfølgelig er det dumt og kjipt at man har en dårlig tid, og at man er trist å sånt. Men man trenger ikke å fortelle hele verden om det heller. Hvis man faktisk har det så ille, så bruk ei venninne eller en venn, har man ekte venner så stiller de garantert opp for deg, enn å fortelle alle på facebook, nettby og msn om det gjennom noen "emositater" For min del er det sykt irriterende, og det plager meg endel. Fordi folk tenker ikke over hvor fort et humør smitter til en annen person, hvert fall er jeg et stort "smitte offer" Det som er så forferdelig kjipt med det er at jeg faktisk føler at jeg må droppe de negative menneskene en stund, siden jeg blir så påvirket av dem. Og det går utover meg som person, og ikke minst de jeg omgås med. Jeg synes det er forferdelig kjipt å måtte droppe så flotte mennesker ellers, men jeg takler rett og slett ikke klagingen dems og "whininga" dems. Det blir rett og slett for mye, for jeg blir så sykt negativ, sur, gretten og føler at det er noe galt 24-7. For man er ikke den enste i verden som har problemer, det er faktisk så mange som har problemer som man faktisk ikke vet om. Så generelt så sliter vel de fleste med ett eller annet. jepp, da har hvertfall jeg fått ut min frustasjon. Bare tenk over hvordan man oppfører seg, for humøret har så veldig mye å si, for det smitter fort, veldig fort. Selvfølgelig er det lov til å ha en dårlig dag, eller to, men ikke plag andre som ikke har noe med det å gjøre, snakk heller med ei venninne eller en kamerat om problemet. Ikke at jeg er noe ekspert på det evnet, men jeg har vel streng tatt vært i den tiden selv, men hvem har ikke det?der jeg trodde at jeg var den eneste som hadde et problem. Da må jeg nesten bare si stakkars dere som så de "flotte" sitatene mine fra emo-inspirerte sanger.
Takk gud for at jeg har slutta med det!
Men da har jeg fått ut min frustasjon over disse whinerne, så da håper jeg at dere tenker over det neste gang det skulle være et behov for å få ut litt sinne, at det er lov til å bruke en venn, isteden for disse nettstedene.

Ellers har jeg det toppers, men jeg har et spørsmål til dere:

Skal jeg fortsette å blogge or what? isåfall om hva?

Ha en fin dag videre!

mvh Marte

17 år, og redd for kaptein kid

God påske folkens!

Nå er det et par dager siden jeg har blogga (bombe) jeg har rett og slett vært veldig opptatt.

Å jeg må si at ferien har vært veldig vellykket så langt. På tirsdag var jeg og Maria hos kjetil der vi koste oss med popcorn og film "Lets go to prison" fet film! og selvsagt så så vi på paradise. Etter en koselig kveld var det påtide å komme seg hjemover siden jeg skulle til sverige på onsdagen. På onsdagen så sto vi opp gry tidlig for å rekke båten. Av en eller annen grunn så kommer vi alltid på den båten der det fosser over med små grinete unger, som hylgriner fordi de ikke har fått godteri av selveste kaptein kid, eller så er det fordi de rett og slett synes kaptein kid er en fæl type, akkurat som meg. nei fysj, jeg får nesten grøssninger av å tenke på kæpt'n kid. Utenom han fæle kapteinen så koste jeg meg masse på tur med familyn. På Torsdag var jeg så heldig som fikk lov til å dra på tur med kjæresten min til Danmark, det var kjempe stas og koselig! Har vel streng tatt ikke ledd så mye på lenge som jeg gjorde der nede,haha! Må gjentas ja! I dag er jeg engentlig veldig fysen på å dra ut.

( Setter pris på om noen kunne mekke en fet header til meg, eller hjelpe meg med å mekke en)

- Marte

Hey, jeg er sprøyte avhengi!

Hei alle sammen! Nå har blogginga mi vært veldig fram og tilbake, å jeg kan ikke love noe denne gangen heller. Men vi får se! Tidene som har vært har det skjedd utrolig mye. For 2 uker siden ble jeg akuttinnlagt på Tønsbergsykehus fordi legene fant ut at jeg hadde fått diabetes type 1. Så disse siste ukene har vært ganske hektiske. Men i og med at jeg hadde noen tanker fra før av at jeg muligens hadde det, så har jeg tatt diagnosen svært bra. Som sagt hadde jeg ikke hatt noen tanker om dette hadde jeg vel streng tatt ha tatt dette hardt.

Hvordan fikk jeg det? ( Til dere som lurer)
Nei, Det hadde seg sånn at for en stund siden så gikk det mye kyssesyke på skolen, å da bestemte jeg meg for å ta noen blodprøver for å se om jeg hadde det, for jeg var mye syk i den perioden. Da blodprøvene var ferdige fikk jeg beskjed om at jeg bare hadde et virus, og at det ikke var noe å bekymre seg for. Månder senere så var jeg mye syk. I Januar en gang så merket jeg at jeg begynte å drikke mer en vanlig, og at tørste var et stort problem. Dermed førte det til at jeg slet med å sove om nettene fordi jeg måtte på do omtrent hele tiden pågrunn av all drikkingen min. Å Uker gikk å verre ble det. Nå var det så ekstremt at jeg ikke hadde noe spytt i munnen, jeg var rett og slett helt tør, derfor måtte jeg drikke hele tiden for at den ikke skulle være det. Til slutt endte det med at jeg kunne drikke 2 liter juice på under 20 min. Så gikk jeg kraftig ned i vekt på grunn av all drikkingen min. Jeg gikk ned hele 8 kg på under 1 uke. Jeg merket jo vekt tapet, og det gikk veldig innpå meg. Så da bestemte jeg meg for å prøve å legge på meg, for jeg ville ikke være så tynn. Å da spiste jeg alt jeg kunne komme over. Men Mamma så på meg at det var noe alvorlig gærnt med meg, for det er unormalt å drikke så mye som jeg gjorde. Så da bestilte hun en lege time til meg. Da jeg dro til legen tok jeg et par blodprøver, å når jeg var ferdig så dro jeg jo tilbake til skolen for jeg rengte ikke med at resultatet skulle komme så fort. Men neida! Jeg fikk en telefon av pappa der han sa " jeg kommer å henter deg nå, for du skal på tønsberg" Å da merket jeg at jeg fikk hjertet opp i halsen, for da skjønte jeg at jeg hadde fått diabetes. Når jeg kom på sykehuset var det mye venting og mye sprøyter. Etter 5 timers venting ble jeg trillet opp på overvåkningen, siden da jeg kom var situasjonen ganske alvorlig. Jeg hadde et blodsukker på 27,8 da jeg kom ditt, å det er ekstremt høyt når det normale (eller perfekte) er 5,o. Å da jeg kom på rommet fikk jeg mange sugekopper rundt om kring på kroppen min, for å sjekke hjerterytmen og pulsen min å alt. Det så vel verre ut en det det var.
Jeg fikk beskjed om at all drikkingen min hadde skylt ut mange av cellene mine, å når jeg da skulle spise så gikk det jo bare rett ut igjen, så det førte til at jeg mista mye vekt. Å da når jeg prøvde å spise så fikk jeg jo bare høyere blodsukker. Så jeg hadde rett og slett tørka ut. Så da ble jeg innlagt i 1 uke. Guri å mye sykt jeg så. Men ja, nå går det hvertfall veldig bra. At jjeg har fått diabetes er slettes ingen hindring for min hverdag, det å leve sunt og trene mye er vel noe alle burde gjøre.