Hey, jeg er sprøyte avhengi!

Hei alle sammen! Nå har blogginga mi vært veldig fram og tilbake, å jeg kan ikke love noe denne gangen heller. Men vi får se! Tidene som har vært har det skjedd utrolig mye. For 2 uker siden ble jeg akuttinnlagt på Tønsbergsykehus fordi legene fant ut at jeg hadde fått diabetes type 1. Så disse siste ukene har vært ganske hektiske. Men i og med at jeg hadde noen tanker fra før av at jeg muligens hadde det, så har jeg tatt diagnosen svært bra. Som sagt hadde jeg ikke hatt noen tanker om dette hadde jeg vel streng tatt ha tatt dette hardt.

Hvordan fikk jeg det? ( Til dere som lurer)
Nei, Det hadde seg sånn at for en stund siden så gikk det mye kyssesyke på skolen, å da bestemte jeg meg for å ta noen blodprøver for å se om jeg hadde det, for jeg var mye syk i den perioden. Da blodprøvene var ferdige fikk jeg beskjed om at jeg bare hadde et virus, og at det ikke var noe å bekymre seg for. Månder senere så var jeg mye syk. I Januar en gang så merket jeg at jeg begynte å drikke mer en vanlig, og at tørste var et stort problem. Dermed førte det til at jeg slet med å sove om nettene fordi jeg måtte på do omtrent hele tiden pågrunn av all drikkingen min. Å Uker gikk å verre ble det. Nå var det så ekstremt at jeg ikke hadde noe spytt i munnen, jeg var rett og slett helt tør, derfor måtte jeg drikke hele tiden for at den ikke skulle være det. Til slutt endte det med at jeg kunne drikke 2 liter juice på under 20 min. Så gikk jeg kraftig ned i vekt på grunn av all drikkingen min. Jeg gikk ned hele 8 kg på under 1 uke. Jeg merket jo vekt tapet, og det gikk veldig innpå meg. Så da bestemte jeg meg for å prøve å legge på meg, for jeg ville ikke være så tynn. Å da spiste jeg alt jeg kunne komme over. Men Mamma så på meg at det var noe alvorlig gærnt med meg, for det er unormalt å drikke så mye som jeg gjorde. Så da bestilte hun en lege time til meg. Da jeg dro til legen tok jeg et par blodprøver, å når jeg var ferdig så dro jeg jo tilbake til skolen for jeg rengte ikke med at resultatet skulle komme så fort. Men neida! Jeg fikk en telefon av pappa der han sa " jeg kommer å henter deg nå, for du skal på tønsberg" Å da merket jeg at jeg fikk hjertet opp i halsen, for da skjønte jeg at jeg hadde fått diabetes. Når jeg kom på sykehuset var det mye venting og mye sprøyter. Etter 5 timers venting ble jeg trillet opp på overvåkningen, siden da jeg kom var situasjonen ganske alvorlig. Jeg hadde et blodsukker på 27,8 da jeg kom ditt, å det er ekstremt høyt når det normale (eller perfekte) er 5,o. Å da jeg kom på rommet fikk jeg mange sugekopper rundt om kring på kroppen min, for å sjekke hjerterytmen og pulsen min å alt. Det så vel verre ut en det det var.
Jeg fikk beskjed om at all drikkingen min hadde skylt ut mange av cellene mine, å når jeg da skulle spise så gikk det jo bare rett ut igjen, så det førte til at jeg mista mye vekt. Å da når jeg prøvde å spise så fikk jeg jo bare høyere blodsukker. Så jeg hadde rett og slett tørka ut. Så da ble jeg innlagt i 1 uke. Guri å mye sykt jeg så. Men ja, nå går det hvertfall veldig bra. At jjeg har fått diabetes er slettes ingen hindring for min hverdag, det å leve sunt og trene mye er vel noe alle burde gjøre.